Fôr – mer high tech enn en borerigg

Yngel har fått en prat med Erlend Sødal, som er administrerende direktør i Skretting. Hva tror han om Sjømatnæringen som arbeidsplass og har han noen tips til hvordan man får en fot innenfor?

Hvem er Erlend Sødal?

Erlend Sødal, administrerende direktør i Skretting. Foto: Skretting

Jeg er Trønder, vokst opp i Trondheim og utdannet ved NTH (Norges Tekniske Høgskole, nå NTNU). På den tiden var jeg en forholdsvis ivrig håndballspiller. Da jeg var ferdig med utdannelsen flyttet jeg til Stavanger for å spille eliteserie håndball i Viking. Jeg hadde bare ett års perspektiv på det og reiste ned for å spille og skaffe meg en jobb. Jeg begynte i oljenæringen i 1991-92, men det har jo gått litt opp og ned med olje og gass, i 1995 gikk vi inn i en ganske dårlig periode og jeg ble permittert av den arbeidsgiveren jeg hadde da. Gjennom håndballen kom jeg i kontakt med en lokal head-hunter, han hadde noe han trodde kunne være interessant for meg, nemlig en driftsingeniørstilling i Skretting. Så der begynte det for min del, dette var i 1995, for 21år siden.

 

Hvilken utdannelse er det du har?

Jeg gikk på Marinteknisk linje, den gamle skipslinjen, i to år. Den gangen var det sånn at man kunne bytte over til industriell økonomi etter 2 år, som var en veldig fersk studieretning den gangen, så jeg søkte meg over. Jeg har en sivilingenør/industriell økonomi grad. Det er vel tilsvarende mastergrad i dag. Så da jeg kom inn i Skretting hadde jeg ikke noe forhold til havbruksnæringen.

 

Så du har ikke vokst opp med hav og fisk?

Nei, jeg har vokst opp på Kolstad i Trondheim, er en sånn drabantby-gutt og der var det lite oppdrett. I Skretting har jeg hatt forskjellige jobber, mest innen produksjon, drift, organisasjon og slike ting, også har jeg vært kontroller og kvalitetsleder. Skretting er en global virksomhet, noen år hadde jeg ansvar for et «Global Production Team», da jobbet vi med optimalisering av fôrfabrikker og vi fokuserte på erfaringsutveksling og best praksis som var relevant for fôrproduksjonen.

 

Du har nå vært 21 år i sjømatverden, hva er det som gjør det så spennende?

Ja, det er jo et godt spørsmål, det er bare så vidt jeg vet. Jeg tror det har å gjøre med at Skretting har vært et bra sted å være og at det har vært vekst i havbruksnæringen. Skretting har hatt masse arbeid med å tilpasse seg den veksten og har også vært med på den veksten, det har vært investeringsvilje, det har vært utvikling og framtidsvisjoner. Det har jo vært en veldig flott arbeidskultur i Skretting. Du slipper til og du får lov til å ta ansvar, og arbeidet det er resultatorientert. Det er mye ved Skretting-kulturen som passer meg bra. Jeg er en litt praktisk type, og Skretting er en organisasjon for praktikere vil jeg si. Så jeg vet ikke helt om jeg klarer å svare helt presis på det spørsmålet, jeg tenker at det viktigste er jo at du føler at du får utfordringer og at du får brukt deg selv og at du har utvikling. Da hjelper det å jobbe i en bransje hvor det er vekst.

 

Jeg har pratet med flere i sjømatnæringen og det virker som alle blir ekstremt glad i denne næringen.

Ja, men det er klart at det er veldig mange av oss som er veldig stolte av å jobbe her. Det er en veldig sunn og framtidsrettet næring. Selv om vi har masse problemstillinger så ser jo vi som er på innsiden at dette er noe verden har bruk for. Verdens voksende befolkning trenger mer sunn mat. Det å dyrke havet er kanskje det viktigste mulighetsområdet vi har fremover. Vi er opptatt av bærekraft, vi er opptatt av matvaresikkerhet. Så du får veldig fort en følelse av at du er med på noe viktig. Det er ikke bare viktig for deg selv og din egen lommebok, men det er viktig for samfunnet at norsk sjømatnæring lykkes og det er faktisk viktig for at verdens voksende befolkning skal ha nok mat i fremtiden.

 

Det blir jo fort litt pompøst når man begynner å snakke sånn, men jeg tror det er viktig for mange å jobbe et sted hvor du føler at du er med på noe som har litt større visjoner i seg. Det handler ikke bare om å tjene penger, selv om det også er viktig.

 

Dere jobber med fôr, er det like spennende som å jobbe med selve fisken?

Jeg tror det. Vi er jo en «high tech bedrift», det er veldig høy automasjonsgrad i fabrikkene våre. Vi har en automatiker her som mener at det er tre ganger så mange signalpunkter i en fôrfabrikk som på en borerigg til havs for eksempel. Så han mener at i forhold til prosesstyring er det mer avansert teknologi det vi har her.

Skretting Arc, Skretting sin globale forskningsorganisasjon, er lokalisert her i Stavanger. Det er en organisasjon som jobber med å forstå sammenhengen mellom fôr-komponenter og fiskens ernæringsbehov enda bedre, slik at vi kan produsere en stadig sunnere, sterkere fisk og hurtigvoksende fisk. Det er ernæringssiden av saken, så er det jo selve fór-fremstillingen, selve produksjonen, prosessen og logistikken. Vareflyten i den forbindelse er veldig avansert og veldig «drillet». Vi har en ganske stor omsetning, vi kjøper inn råvarer, optimaliserer og blander dem, så legger vi en liten margin på toppen også er det ut igjen.

Verdiskapningsgraden, hvis vi kan kalle det det, er forholdsvis liten hos oss per kilo, men når vi ganger opp med det volumet vi har, så blir det noe å leve av, da får vi den inntjeningen vi må ha. Det er jo sånn at da må vi være trimmet i alle prosessene, vi må ha full kontroll og ha den nødvendige fleksibiliteten så vi kan reagere når markedet endrer seg og når kundene har behov. Det er veldig interessant å jobbe med å få til den vareflyten, få trimmet fabrikkene, få den kapasiteten og kvaliteten man trenger. Det er jo mye snakk om informasjonsoptimalisering, ta de rette beslutningene på de rette plassene i organisasjonen til enhver tid. Det å være med å utvikle en organisasjon og en infrastruktur slik at vi får trimmet oss best mulig i forhold til disse tingene, det synes jeg er veldig interessant. Også er det et uformelt arbeidsmiljø som fremdeles er ganske ubyråkratisk, det er kort vei fra analyse til beslutning.

 

Burde man satse på en jobb i sjømatnæringen i dag?

Jeg mener jo ja, så absolutt, sjømatnæringa har fremtiden med seg. Ikke bare for Norge, men internasjonalt. Vi skal ha mye vekst i sjømatnæringa i årene som kommer, akkurat nå er vi inne i en vekstpause i Norge fordi det stilles en del nye krav i forhold til miljøpåvirkning. Jeg er veldig optimistisk i forhold til at vi får utviklet kunnskap, teknologi og rutiner som gjør at vi bare får bedre kontroll med miljøutfordringene, slik at vi på et senere tidspunkt kan komme i gang med skikkelig vekst igjen, det er jeg helt overbevist om. Det er klart at det å jobbe i det private næringsliv er spennende på mange måter. Jeg kan ikke fatte og begripe at havbruksnæringen skal være noe dårligere stilt enn andre næringer, snarere tvert imot. Det er jo et enormt sug etter laksen ute i verden. Og så gjelder det jo at og politkerne kjenner sin besøkelsestid, og legger til rette for at næringen i praksis kan vokse. Noen av miljøkravene kan se ut til å være i overkant «politiserte» akkurat nå.

 

Hvilken type utdanning, egenskaper eller kunnskap er det dere og sjømatnæringen trenger fremover?

Jeg tror vi trenger spesialister, vi trenger spesialister innenfor alle fagområder, men vi trenger også tverrfaglighet. Vi trenger mye god og sunn mentalitet i forhold til at det å lykkes handler om samspill mellom mange forskjellige fagområder. Vi trenger også spesialister som forstår hva slags helhet de er en del av, som er opptatt av å bidra til denne helheten, det tror jeg er viktig. Jeg tenker at vi trenger fagbrevutdannede og vi trenger akademikere, vi trenger begge deler. Vi trenger ingeniører som er gode på mekaniske løsninger og som er gode på elektro/automasjon, for eksempel. Også tror jeg vi trenger solid kompetanse innenfor fiskehelse, det tror jeg er en nøkkel fremover.

 

Er det mange som jobber med fiskehelse hos dere?

Ja, vi forsker på fisken så vi har en liten avdeling som har spesielt fokus på fiskehelse, så vi er opptatt av det. Det er jo det å få bedre kontroll med fiskehelsen, det er jo blant annet dit vi må gå for å få veksten tilbake.

 

Har du noen tips til de som ønsker seg en fremtid i næringen?

Jeg tror det er viktig å vise at man er fleksibel og at man ikke er redd for å ta-i-et-tak, at man kan være med på alt, være løsningsorientert, gjerne i kombinasjon med utdannelse. Det er klart vi ønsker utdannelse, men det å bry seg tror jeg, å vise at man er interessert, vise at man er interessert i næringen og ikke bare det fagfeltet man har utdannet seg innen, det tror jeg er viktig. Hvis du spesialiserer deg på biologi eller ernæring, at du viser at du forstår hva næringen er i det store og det hele. Det tror jeg er viktig, det går igjen. Du er ikke bare her for å gjøre jobben din, men du må forstå at du bidrar til en større helhet. Vis det, det tror jeg er bra.

 

Du har jobbet 21 år i næringen, er det noen kunnskap eller egenskap du skulle ønske du hadde mer av som ville gjort veien enklere?

Ja, det er klart det er masse, men jeg tror veldig på det at man må gripe mulighetene når de oppstår. Ikke nødvendigvis insistere på at ”jeg er sånn, jeg har den utdannelsen og da kan jeg bare drive med det jeg er utdannet innenfor». Det å være der og være nysjerrig, prøve å forstå denne næringen. Meld deg på. Du trenger ikke nødvendigvis å rykke opp hver gang, det kan være en utrolig bra investering å rykke sideveis også.

Jeg tror jo at de som gjør karriere må være grei og blid, være en likende person og prøve å forstå helheten som man er en del av. Vi bruker et eksempel hos oss: vi får inn automatikere; de som driver kun med automatikk, ok det er greit, men de automatikerne som forstår produksjonsprosessen, som er interesserte og nysgjerrige på prosessen, de som viser det og jobber med det, blir veldig attraktive for kollegaer, for da kan du diskutere problemer tverrfaglig og du kan bidra. Nå var dette et eksempel fra produksjonen, men jeg tror det gjelder for salg, produktutvikling osv. Det er så mange dilemma som skal løses på veien som grenser opp mot andre avdelinger og andre fagområder. Jeg tror veldig på det med å vise interesse og ta ansvar. Det tror jeg vil være et av mine tips. Også er det litt det med å være tålmodig og utålmodig på samme tid. På den ene siden må du være tålmodig og vise at du leverer der du er, på den andre siden må du jo være litt ambisiøs også. Gjør en god jobb der du er til enhver tid, det må være det viktigste. Hvis du gjør en god jobb der du er og er ung og nysgjerrig, da får du ofte gode muligheter. Du vet aldri hvor de mulighetene fører, så du må gripe dem når du får dem. Jeg skulle jo bare være ett år i Stavanger, så der kan man se.

 

 

Tusen takk for praten!

 

Flere Tanker fra havet
Ærlige historier om virkelige folk