Omveien til Kystens Hus

Det finnes mange veier til Norges mest tradisjonsrike næring. Min vei innebar 7026 kilometer med en SAS-maskin til Midtens rike i 2006. Norges posisjon som verdensledende sjømatnasjon og rimelige taxier er noe av forklaringen.

Etter endt videregåendegang har jeg lyst å gjøre noe annerledes. Turen går derfor til verdens største vekstmotor, Kina. Jeg drar østover for å studere mandarin. Hovedstaden, Beijing, blir i de neste par årene en by jeg får et hyggelig forhold til. Og kinamat.

 

Etter hvert som ukene går blir jeg endelig i stand til å kommunisere litt på lokalspråket. En fredagskveld setter jeg meg i en taxi og prøver meg håpefullt på noen linjer ovenfor sjåføren. Når jeg etter hvert får fomlet frem at jeg er fra Norge, blir jegnoe overrasket over responsen til sjåføren – «Nuowei…. ah, Nuowei SanWen Yu». Etter et oppslag i gloseboka skjønner jeg noen av ordene han sier, men grunnet min språklige begrensning blir tolkingen «noget» oppstykket. Norge… Laks…. er ordene jeg klarer å omsette i mine ører. Ja vel….

 

 

 

 

 

Taxier er relativt rimelig i Kina og etter hvert unner jeg meg dette transportmiddelet mer hyppig. Jeg forteller meg selv at det er fryktelig god kultur- og språklæring. Jammen har jeg rett. Jeg lærer faktisk også noe om Norge.

 

Tiden går og etter en høst i Beijing, er det nå ikke bare en sjåfør som har nevnt den norske laksen. Det viser seg at samtlige kinesere assosierer Norge med laks, og ikke utelukkende taxisjåfører. Kinesere kjenner til den. Etter hvert går det opp for meg at Norges kanskje sterkeste merkevare i Kina er laksen, i alle fall basert på mine møter med kineserne. Dette synet deler min mandarin-lærer. Fjorder, fjell og rent hav er også assosiasjoner jeg erfarer kineserne har til Norge. Ikke en dum kombinasjon.

 

Etter en tur på et av Beijings etterhvert mange supermarkeder, forstår jeg delvis noe mer av hvorfor kineserne kjenner til laksen. På en av byens Wal Marts ruller det en promo-video for laksen vår. Jammen er det også klistra noen Norge-logoer rundt omkring. Jeg blir plutselig veldig norsk igjen.

 

Dette blir mitt første møte med Norges sjømatråd som i samarbeid med en norsk lakseeksportør står bak kampanjen. I løpet av oppholdet får jeg videre erfare at mange japanske, men også kinesiske kjøkken har presset den norske laksen til sitt bryst, da den til stadig dukker opp på menyer i Beijing.

 

Vel hjemme i Norge igjen og på min første arbeidslivsdag på Universitetet i Tromsø, går jeg rett på Sjømatrådets rekruteringsstand. Like a glove! Kort fortalt var dette min omvei inn i sjømatnæringa.

 

En næring med mange arbeidsoppgaver

 

Norge har et stort avtrykk som sjømatnasjon i Kina: Her fra Norges paviljongpå China Fisheries & Seafood Expo

Tilbake i nåtiden gjentar jeg nok de andre «bløggerne» når jeg påstår at sjømatnæringen er en næring med mange arbeidsoppgaver. Jeg sitter i skrivende stund på en kommunikasjonsavdeling i Norges sjømatråd. En kjerneoppgave på vår avdeling er kunnskapsinnhenting og kunnskapsdeling. I dette ligger det et viktig omdømme-ansvar for norsk sjømat. Det at Norge eksporterer sjømat til 143 nasjoner gjør at oppgavene og budskapene langt fra kan standardiseres. Ulike markeder kjøper ulike produkter og er følgelig opptatt av ulike ting. Fra et kommunikasjon- og markedsføringsperspektiv opplever jeg derfor sjømatbransjen som veldig spennende.

 

Næringen er uten tvil en global næring og det medfører også noe reising i min jobb. Min første tur ble et gjensyn med Kina, nærmere bestemt til Qingdao for deltakelse på China Fisheries & Seafood Expo. Her møtes hvert år rundt 25.000til det som er Asias største sjømat-expo.

 

Andre kolleger her på huset er markedsførere ,bransjeansvarlige, analytikere og utsendinger. At det er en næring med mange arbeidsfelt og oppgaver bekrefter ikke minst fiskehelsebiologen, ingeniøren og advokaten foran meg i «bløgge-rekka». Bransjens utfordringer og muligheter vil kreve mange ulike kompetansefelt. Jeg anbefaler alle enhver å vurdere den. Om ikke en taxitur i Beijing…

 

Til informasjon: Norges sjømatråd har hovedkontor på Kystens Hus som ligger i Tromsø. Jeg er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø og har for tiden et ettårs engasjement som intern i kommunikasjonsavdelingen hos Norges sjømatråd

Flere Tanker fra havet
Ærlige historier om virkelige folk