En sandwich i Cape Town ble reisen til mine røtter

Veien min inn i sjømatnæringa har vært en lang reise, en omvei vil noen si.

Som lofotværing har næringa alltid vært nær, men en reise til Sør-Afrika fikk meg til å innse potensialet og rekkevidden for norsk sjømat. Dette er min lille historie.

 

Man blir som nordmann stolt av alt norsk i utlandet, enten det er Ole Gunnar Solskjær eller ostehøvelen. Jeg er intet unntak, men opplevelsen min er litt annerledes. Jeg er født i Zimbabwe og har bodd flere år utenlands både i Afrika og USA. Blant annet tilbrakte jeg andre året på videregående i Malawi, ett av verdens fattigste land. Etter ett år i det sørlige Afrika begynte hjemlengselen å snike seg innpå. Mot slutten av oppholdet dro jeg til Cape Town, her fikk jeg virkelig kjenne på den nevnte stoltheten. Et hyggelig gjensyn med det som nå er blitt verdens mest kjente nordmann. På en liten kafé i sentrum serverte de sandwich med eggerøre og norsk røykelaks – en liten smak av Norge, en liten bit av hjemme, i Sør-Afrika. Det var her jeg for første gang virkelig innså rekkevidden og potensialet til norsk sjømat. Jeg var klar over at tørrfisken ble sendt til blant annet Italia og Nigeria, mens klippfisken gikk til Portugal og Sør-Amerika. Den ene sandwichen gjorde det helt klart for meg, norsk sjømat har en enorm rekkevidde. Der og da bestemte jeg meg: Dette eventyret ville jeg være en del av.

 

Alltid nær, men på en armlengdes avstand

Det var kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men min interesse for fiskeri- og sjømatnæringa har alltid vært der. Som Lofotværing er fiskeri en del av kulturen, en del av morsmelka. Jeg er oppvokst med nærhet til næringa, enten som tungeskjærer, feriejobb ved fiskebruket eller som sløyehjelp til bekjente. Jeg vokste derimot opp med oppfatningen om at en jobb i sjømatnæringa innebar å være om bord i båt eller stå på merdekanten. Slik er det ikke. Veien blir til mens man går, sies det. Min vei gikk til samfunnsvitenskapene, men interessen for fiskeri- og sjømatnæringa forsvant aldri.

 

Intern i Norges sjømatråd

Utdanninga ble en bachelor i Statsvitenskap og master i Organisasjon og ledelse med utvekslingsopphold i USA. Masteroppgaven var et dypdykk i den nye nasjonale folkehelsereformen; Samhandlingsreformen. Dette passer ikke med en jobb i sjømatnæringa kan man jo tenke, men det var akkurat dette som ga meg et internship i Norges sjømatråd. Utdanningen min er allsidig og dekker mange områder, noe som var interessant for Sjømatrådet. Sjømat er ikke bare godt, men veldig sunt og godt for folkehelsa, og dette er bare ett av mange områder Norges sjømatråd jobber med.

 

I dag jobber jeg med prosjektet Fiskesprell, og på deltid med prosjektet Laks er viktig. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som jobber for å øke sjømatkonsumet og antallet sjømatglade barn og unge. Prosjektet ønsker ikke bare å lære barn og unge hvor godt sjømat er, men også hvor gunstig sjømat er helsemessig. Å kunne bidra positivt til barn og unges helse ved hjelp av sjømat er en viktig og givende jobb.

 

Laks er viktig er et spennende og interessant prosjekt der målet er å øke befolkningens kunnskap om næringen, verdiskapingen den bidrar til og hvordan næringen arbeider for å sikre ansvarlig matproduksjon. Prosjektet er et samarbeid mellom Sjømat Norge, næringsaktører og Norges sjømatråd.

 

Arbeidsdagen – engasjement og positivitet

Arbeidsdagen i Norges sjømatråd er variert og interessant. For meg innebærer den blant annet kontakt med skoler, barnehager, departementer, direktorater, havbruksnæringa, folkehelsekoordinatorene i fylkene, diverse byråer og utvikling av undervisningsmateriell, oppskrifts- og informasjonshefter. Det er en svært spennende jobb som preges av mye engasjement og positivitet både i Sjømatrådet og blant menneskene vi møter rundt om i landet. Ikke minst er prosjektene viktig, fordi sjømatkonsumet blant de unge og unge voksne er dalende. I Fiskesprell jobber vi hver dag for å snu denne trenden. Folkehelse og havbruk er viktig, det er meget interessant å kunne jobbe med begge disse temaene til daglig.

 

Uendelige muligheter

 

Arbeidet i Sjømatrådet har for alvor åpnet øynene mine for potensialetog ønsket mitt med å fortsette å jobbe i denne næringa. Mulighetene er uendelige og det viser seg at du ikke trenger å være fisker eller røkter for å ha noe i denne næringa å gjøre.

Nærheten til sjømatnæringa lokalt og møtene med norsk sjømat globalt har vist meg potensialet og mulighetene denne næringa har. Allerede nå er norsk sjømat den andre viktigste eksportvaren etter olja, går utviklinga rett vei kommer norsk sjømat snart til å bli den viktigste. Eksport av norsk sjømat til 143 nasjoner og en eksportverdi på nesten 75 milliarder kroner i 2015 sier sitt. Min sjømatreise startet i Sør-Afrika. Den har nettopp begynt. Jeg gleder meg til være med på veien videre.

Flere Tanker fra havet
Ærlige historier om virkelige folk