Jakter ingeniører til havbruksnæringen

Aktiviteten i oppdrettsnæringen er så høy, og det skjer så mye innen utviklingen av nye løsninger og utstyr at teknisk direktør i Aqualine, Martin Søreide, gjerne skulle ansatt nye ingeniører på dagen.

– Jeg skulle gjerne ansatt flere ingeniører allerede i morgen, sier teknisk direktør og Tekna-medlem Martin Søreide i Aqualine i Trondheim. Aqualine er en forsknings- og utviklingsbasert systemleverandør av marine engineering, flytekrager, nøter, fortøyning og notservice til norsk og internasjonal oppdrettsnæring. Selskapet har hatt en formidabel vekst de siste årene, og jakter nå på folk med god ingeniørkompetanse. Selskapet har totalt 130 ansatte. På fire år har selskapet doblet driftsinntektene fra 200 millioner kroner i 2012 til vel 438 millioner i 2016.

 

 

Søreide leder ingeniøravdelingen som Aqualine startet opp i 2014. – Mange ristet på hodet og lurte på hvorfor jeg sluttet i Statoil der jeg hadde jobbet 12 år med konstruksjonssikkerhet. Da var oljeprisen på topp og oppdragene strømmet på.

 

Martin Søreide på en demonstrasjonsrigg i monteringshallen på Frøya. Se rødt deksel over stige som kan trekkes ut hvis noen faller i vannet.

 

TRENGER INGENIØRKOMPETANSE

– Nå er vi syv ingeniører i avdelingen og jeg har planer om å ansette flere.
Søreide er selv sivilingeniør innen marin teknikk, og har satt sammen folk med ulik kompetanse innen kybernetikk-, bygg-, materialteknologi, maskin- og 3D-modellering. – I første omgang skal vi ansette en eller to ingeniører, men vil nok ansette enda flere etter hvert. Folk med erfaring fra petroleumssektoren er absolutt aktuelle, men også nyutdannede.

Faruk Yaylaci fra Tyrkia trives på Frøya med jobben som monteringsleder i Aqualine.

Vi treffer Søreide i tettstedet Sistranda på Frøya. I løpet av de to og en halv timene det tar å kjøre fra Trondheim, møter vi lastebil etter lastebil, trolig fullastet med laks. – Slakteriet til Salmar slakter cirka en halv merd om dagen, forteller Søreide. Det betyr 100 000 laks.

– Jeg tar gjerne turen ut hit, sier Søreide. Dette er et av Norges mest sentrale område innen lakseoppdrett, og her treffer jeg mange av kundene våre. Alle de store som Marine Harvest, Lerøy og SalMar har anlegg her ute. Dessuten liker jeg å slå av en prat med folkene våre som er ute og setter sammen leveransene våre på plassen. Vi blir med Søreide til industriområdet der selskapet skal oppføre et nytt kontorbygg. Her jobbes det med å montere flyteringen til den nyeste merden. Den måler 160 meter i omkrets. Plastringen er støpt i Hallingdal og fraktet hit for sammensveising. Det blåser stiv kuling ut på sjøen, noe som setter en stopper for et besøk til noen av anleggene der ute.

 

Sikrere: Fastmonterte vinsjer gjør heve- og senkeoperasjoner mulig uten flere arbeidsbåter (Foto: Aqualine)

 

RØMNINGSSIKKER I ALL SLAGS VÆR

De røffe værforholdene har lenge vært en utfordring for havbruksnæringen. I 2013 etter stormen Nina, rømte cirka 300 000 fisk fra norske oppdrettsanlegg. Søreide er likevel ikke i tvil om at størsteparten av oppdrettsanlegg også i fremtiden vil være basert på åpne anlegg med tradisjonelle merder. Noe av Aqualines store suksess de siste årene er at de har utviklet bransjens første rømningssikre merdsystem, Aqualine Midgardsystem. – På fire år har vi solgt 700-800 systemer, opplyser Søreide.

Han anslår at de har brukt 20 millioner i utviklingskostnader på Midgard som blant annet er testet av Sintef Marintek (nå Sintef Ocean) i havmiljølaboratoriet deres med sterk strøm og store bølgehøyder. Selskapet fikk NHO Trøndelags nyskapingspris for systemet i 2015.

 

Bred ingeniørkompetanse: Martin Søreide, som selv er sivilingeniør innen marin teknikk, har bygget opp en avdeling av folk med ulik kompetanse blant annet innen kybernetikk, bygg, maskin og materialteknologi. (Foto: Aqualine)

 

BRUKER 4-5 PROSENT PÅ FORSKNING

Mye FoU: Martin Søreide som jobbet med konstruksjonssikkerhet i Statoil til 2014, tror ikke folk flest er klar over hvor mye forskning og utvikling som ligger bak mange av de nye havbruksanleggene.

– Utviklingen av Midgard-systemet er et eksempel på hvor komplekst og avansert havbruksmerder kan være. Jeg sitter selv daglig og regner på spenninger og momenter i ringen, forankringsdetaljer og andre komponenter, og bruker bølgeteori og konstruksjonsteori. Realfagskompetanse og forskningssatsingen står høyt i kurs hos oss. 4-5 prosent av omsetningen går til FoU. Dette er noe av det jeg prøver å formidle når jeg holder motivasjonsforedrag for studenter på NTNU.

– Noe av det vi har lykkes best med i Midgard-systemet, er å montere noten fast i en bunnring slik at hele merden beveger seg som et system. På den måten har laksen til enhver tid like mye åpent rom å bevege seg i uansett strøm og bølger. I tillegg har vi har plassert forankringssystemene så langt fra selve nøtene at det ikke er fare for at kjettinger slår inn i dem. Ankerpunktene kan ligge opptil en kilometer unna nøtene, festet til dregganker eller boltet til fjell i fjordbunnen. På flyteringen er det med jevne mellomrom plassert vinsjer slik at bunnringen med not kan heises opp under veldig kontrollerte forhold, uten at flere arbeidsbåter må ligge inntil. En not er cirka 3000 kvadratmeter stor (en halv fotballbane). Den omslutter vanligvis 200 000 laks i en merd. Etter slakting heises nota vanligvis opp for rensing og service.

 

Viktige markeder: – Vi leverer over alt hvor de drives fiskeoppdrett, men Norge er det største markedet, sier teknisk direktør i Aqualine, Martin Søreide.

KUNDER OVER HELE VERDEN

– Kundene våre stiller ulike krav til utstyret vi leverer avhengig av lokale forhold. Vi prefabrikkerer alle anleggene i fabrikkene våre på Frøya og andre steder i Norge, samt over hele verden. Våre merder sertifiseres av DNVGL som gjør revisjon en gang i året.

– Vi har kontorer flere steder i verden, et datterselskap i Tasmania og har levert 700-800 av Midgard systemet – de mest spesielle stedene har vært Nord-Korea og Iran. Vi har så langt ikke fått rapportert noen skader eller rømninger.

Det foregår mye nyutvikling i oppdrettsnæringen, og for å fremme innovasjon tildeles såkalte utviklingskonsesjoner. Aqualine har søkt om konsesjon for en nedsenkbar merd, men fått avslag. – Lakselus trives best i de øvre vannlagene. Ved å kunne senke merden 10 meter ned, ville vi bli kvitt mye av lakselusen, sier Martin Søreide som håper de vil nå gjennom med anken.

 

Flere Tanker fra havet
Ærlige historier om virkelige folk