Bedrifter som kjemper for havet

Alle som har vokst opp ved havet har sittet på kaien, dinglet med bena og sett ned i det magiske blågrønne vannet. Fulgt med på måsen og fiskene, sett skjell, krabbe, en rusten sykkel, noen bildekk og bestefar sitt gamle kjøleskap….vent litt, her er det noe som skurrer.

I alle tider har havet vært selve livslinjen til det nordnorske folk, men det har også fungert som søppelfylling for både husholdninger og industri. Plastavfall er blitt et enormt problem globalt, som figuren viser er vesten og Norge de som produserer mest plastavfall i dag (grida.no). Dokumentasjonen og kunnskapen om effektene av plast i havet øker stadig. I dag må det handling til for å redusere problemet.

Søppelfritt Nord-Norge

Tromsøs ordfører har uttalt at byen skal bli plastfri og det er flere forskningsinstitusjoner som er engasjert i plastforsøplingsproblematikken. Her i Nord-Norge har vi to bedrifter som jobber spesielt for å redusere forsøplingen av havet. Den ene er SALT, en kunnskapsbedrift som jobber med forskning og formidling, med base i Svolvær. Den andre bedriften er rederiet Hermes, et trålerederi som holder til i Tromsø og har de store havområdene som sin arbeidsplass.

– Det er fint at Tromsø tar ansvar og leder an i denne endringen. Det tiltrekker de som vil jobbe med det grønne skiftet, miljøvern og havforsøpling, sier finske Vilma Havas i Salt.

Vilma jobber med prosjektet «Fishing For Litter», FFL. Gjennom FFL vil SALT spre kunnskap til de som jobber på havet, forebygge forsøpling og samle inn søppel fra havet.

FISHING FOR LITTER

Frivillig ordning der utvalgte fiskebåter samler inn marint avfall, frakter det til land og leverer det inn som avfall til de utvalgte havner som er med i ordningen.
I alt 51 fiskebåter deltar i denne miljødugnaden i Norge. Registrerte fartøy kan levere marint avfall ved mottak i Tromsø, Ålesund, Karmøy, Egersund, Måløy, Hvaler, Austevoll og Båtsfjord. I år åpnes det også et mottak i Lofoten.
«Fishing for litter» ble etablert i Nederland i 2000, og siden har fiskere fra flere OSPAR-land blitt med. OSPAR-konvensjonen er vårt viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen i det nordøstlige Atlanterhavsområdet. Resultatene fra innsamlingen rapporteres årlig inn til OSPAR-sekretariatet.
Miljødirektoratet leder prosjektet i Norge, og SALT Lofoten AS har det operative ansvaret. Ordningen skal fortsette ut 2018, med mulighet for forlengelse ut 2019.

Fishing For Litter har fire hovedmål:

  • Bidra til å fjerne marint søppel fra havet.
  • Øke fiskernes bevissthet i forhold til egne bidrag av søppel til miljøet.
  • Legge til rette for å overvåke regionale trender innen marint søppel.
  • Undersøke muligheten for å gjenvinne de ressursene som tas opp av havet i form av marint søppel

Mange av de som flytter til Nord-Norge er glad i naturen og opptatt av miljøet.

-For meg var dette drømmejobben. Jeg er ressursøkonom med miljø som spesialfelt og jeg skrev oppgave om olje og gass i nord. Jeg la merke til at SALT jobbet med spennende prosjekter, med fag og temaer som jeg selv er veldig interessert i.

Plast har nærmest fått fast plass i havet. Hvert år havner rundt åtte millioner tonn plastsøppel i havet. Det kan virke som et uoppnåelig mål å bli kvitt problemet når man hører at det vil være mer plast enn fisk i havet innen år 2050, dersom man ikke gjør tiltak nå.

Vilma bak ca 9 tonn marint avfall som er klar for å bli analysert ved Remiks i Tromsø. Bilde: Bo Eide.

Havplast

Havplast har virkelig fått stor oppmerksomhet i media den siste tiden. Problemet har vært der lenge, men kom spesielt i fokus etter at en hval med plast i magen strandet på Sotra.

-Ja, det ble en ganske stor økning i oppmerksomhet rundt marin forsøpling etter oppslaget fra Sotra. Etter det har man merket en stor bevisstgjøring rundt problemet, både politisk, fra media og frivillige. Det at hvalen strandet på Sotra gjorde det synlig, så på en måte var det bra, men det er også trist sier Vilma.

En av bedriftene som er med på prosjektet er trålerederiet Hermes. Signor Antonsen i Hermes er helt enig og poengterer at det er viktig å kunne fiske i rene farvann slik at de kan levere sjømat som er god og trygg å spise.

Hermes. Foto: Hermes AS

 

-Som rederi har vi lagt merke til plastforurensning og vært oppmerksom på det lenge. Det er veldig bra at den globale plastproblematikken er kommet på agendaen for alvor. Vi fisker jo i havet, det er vårt matfat.

Fishing for litter

Ett av målene med FFL er å øke fiskernes bevissthet i forhold til egne bidrag av søppel i miljøet. I Nord-Norge kommer mye av søplet fra fiskerinæringen i form av gamle synder og noe fra nye redskaper som er mistet eller dumpet.

-Tidligere har det vært manglede kunnskap og det ble ikke problematisert når man for eksempel mistet redskap. De tilbakemeldingen vi har fått er at fiskerne har en helt genuin bekymring for havmiljøet, mange er veldig glad i havet og synes det er en egenverdi å ha et sunt og levende havmiljø, forteller Vilma.

Signor i Hermes mener at holdningene har endret seg globalt og blant folk generelt. Han understreker at de ønsker å ta et ansvar i forhold til det de holder på med og at det er positivt at FFL er med på å skape en god holdning til plastproblematikken.

-Vi ser at holdningen er endret. Det er et fokus i hele samfunnet og da skulle det bare mangle at ikke vi også følger den holdningen. Vi ønsker å holde arbeidsplassen vår ren.

Det er i dag ikke gode nok ordninger for å levere fra seg søppel langs norskekysten og det koster å levere andres avfall som man får opp av havet. Vilma forklarer at et av målene til FFL er nettopp å gjøre det enklere for fiskerinæringen å sortere og levere søppel de får med seg fra havet.

-Ja, fartøy skal kunne levere inn avfallet de finner gratis. Vi har ikke mottak i hver havn, så da må fartøyene planlegge å dra innom et FFL-mottak. Målet er å få en fast ordning på plass.

Hermes II ute på tur for å plukke havsøppel. Foto: Hermes AS

 

Signor i Hermes forklarer at det er et merarbeid når avfallet skal sorteres og sendes i land, og det er en kostnad ved det. Da er det fint å slippe å betale for å føre i land avfallet. Han mener at fokuset fører til en frivillig handling, men at det også burde være en tvunget handling i form av reguleringer.

-Det er bare bra at det er et press. Når du tar opp avfallet fra havet, har man en forpliktelse gjennom FFL til å levere det hos dem. Det at man forplikter seg forsterker en positiv holdning til marint avfall. Det er viktig med slike tiltak.

Kunnskap gjennom avfall

Gjennom FFL innhenter SALT kunnskap om avfallet, hvor det kommer fra og hvorfor det har endt opp i havet. Slik kan vi forebygge nye utslipp av marint avfall.

– Gjennom plukkanalyser av avfall kan vi se på regionale forskjeller og type avfall. Nord-Norge får noen ting som er typisk for denne regionen; for eksempel er teiner er et kjent problem langs finnmarkskysten og i Barentshavet. Også kommer det noe, ikke mye, som tydelig er fra Russland.

Bekjempelse av marinforsøpling i verden.

Fiskerne er aktivt involvert i å rydde farvannene og sørge for en bærekraftig industri. Vi spør Hermes om deres forhold og holdning til havsøppel. Hvorfor er dere så opptatt av det med marint søppel?

-Hermes er opptatt av det å være synlig og gjennomsiktig. Denne næringen har tidligere vært litt usynlig og kanskje ikke hatt så godt rykte. Det er viktig at man er åpen, forteller hvem man er og viser at man har viljen til å gjøre noe.

Han understreker at de hele tiden vil bli bedre.

-Vi prøver å gjøre det vi kan. I markedet må man også vise hvor maten kommer fra. Tilliten til hvor maten kommer fra og hvordan den har blitt behandlet er viktig.

Det blir tydelig under samtalen med Signor at Hermes er et rederi som bryr seg. Hermes er ute på åpent hav i lange perioder og de produserer naturlig nok søppel selv. Han ønsker seg bedre registreringsordninger på det de selv produserer, som kanner, papp og proviant.

-Vi produserer jo søppel selv, der er det også en holdningsendring. Vi kaster ikke ting over rekka i dag. Flåten tar vare på avfallet sitt, alt skal i land igjen.

Fra hav til gjenbruk

Havsøppel og havplast er et komplekst problem. Det må hentes opp av havet på en skånsom måte. Noe søppel er enkelt å hente opp, men det som har ligget lenge i havet blir til plastpartikler som er så små at de er tilnærmet umulig å hente ut igjen. Tilslutt blir det til mikroplast som spises av fisk.

Heldigvis er havplast «inn». I marsutgaven av Aftenposten Innsikt kan man lese om «Gjenbruk 3.0: Lager brennhet mote av havplast». Der får man informasjon om nye og etablerte selskaper som har funnet ut hvordan de kan lage nye plagg av plast som er fisket opp av havene våre. Er det mulig å gjenvinne det vi får opp av havet?

-Ja, vi samarbeider med Nofir som har sett på alternativer til gjenvinning av fiskeredskaper. Det er et stort potensiale, men det er en ganske stor jobb hvis man skal gjenvinne gjennom det systemet vi har i dag. Til nå har vi kunnet gjenvinne ca 50%.

Nofir ble stiftet i 2008 med det formål å etablere et landsomfattende system for innsamling av kassert fiskeri og oppdrettsredskap i Norge. Vilma forklarer at det er viktig å vite hva som skjer med materialene når de forlater gjenvinningsmottaket, slik at det ikke ender i et u-land på en dynge. Det er også et mål å gjenvinne så lokalt som mulig, for å unngå at det blir transportert til andre siden av verden.

Hermes leverer avfallet de har plukket til Nofir. Foto: Hermes AS.

Plast er laget av forskjellige komponenter og må gjenvinnes riktig for at det skal kunne gjenbrukes. Noe av søppelet er av så gammelt materiale at det ikke kan gjenvinnes og noe er et sammensurium av forskjellige typer plast, metal og tau som man må bruke mye tid og ressurser på å sortere. Viktigst av alt er å forebygge at ny plast havner i havet.

-Jeg vet ikke om det å hente avfall fra havet er løsning nummer én. Men når man uansett får så mye avfall opp må man kunne levere det uten å betale. Den største påvirkningen kommer fra land, avfallshåndtering fra land er viktigst for å unngå at det kommer mer plast i havet, forteller Vilma.

Fremtiden

Pilotprosjektet for «Fishing for Litter» ble avsluttet 31. desember 2017. Hva skjer videre med FFL?

-FFL skal fortsette ut 2018 med mulighet for fortsettelse 2019. Etter denne utvidete pilotperioden vet vi ikke. Signalene vi har fått er positive, både industrien og oppdragsgiver er veldig positive til å fortsette med denne, eller tilsvarende ordning, sier Vilma.

Hermes er helt klar i sin tale når vi spør om de ønsker en videreføring av FFL.

-Ja, vi vil definitivt at ordningen skal fortsette og at det burde utvides til hele flåten. Det er et ansvar næringa må være med å ta.

Han påpeker at det er viktig å vise at det finnes et stort forbedringspotensiale også fra Hermes sin side. Derfor er det så viktig at tiltak som FFL fortsetter. I tillegg understreker Signor at det er de bedriftene som er opptatt av miljø som er vinnerne.

Vilma påpeker også at det er gratis råvarer som ligger strødd rundt. Utfordringen ligger i å få på plass en effektiv gjenvinning av plast. Nå har for eksempel Kina i stor grad sluttet å importerer avfall fra andre land (bla USA og EU), da må man finne løsninger lokalt.

-Plast er en fantastisk råvare. Hvis man har en ide som gjør at man kan lage nye produkter, så er det muligheter for å bli rik på det. Det er jo bare å gå å hente råvarene.

Avslutningsvis spør vi Hermes om de har noen ønsker for fremtiden.

-Jeg håper leverandørindustrien, som sikkert tenker på det, har like mye fokus på avfall i fremtiden. Finnes det for eksempel andre og bedre materialer enn det vi har i dag som ting kan produseres av? Vi som fiskere må selvfølgelig fortsette å ha det fokuset, men man må ha fokus gjennom hele linja.

Det er umulig å ikke bli optimistisk etter en prat med både SALT og Hermes. Vilma avslutter med å si noe jeg håper hun har rett i.

– Vi er smart nok til å grave oss ut av dette, det krever handling og alle må bidra.

Det er vist at mennesker er villig til å gå ned i lønn for å jobbe for en miljøvennlig bedriftt. Det viser at vinnerne er de som er opptatt av miljø, både når det kommer til salg av produkt, men kanskje viktigere at de tiltrekker seg dyktige ansatte.