I dag har vært en dag med store nedturer, men en avslutning av de sjeldne!

Våknet trøtt og sliten etter en lang etappe med vanskeligheter for å motivere meg til den lengste av de mange etappene vi har hatt. Dagens etappe var på hele 250 kilometer.
Klokken halv 10 møtte jeg Vidar Hågensen fra Lerøy som skulle sykle med meg, en skikkelig spreking! Vi hadde et kort intervju med Finnmark morgenblad før vi på stive hjul forsvant ut av byen. I et ganske høyt tempo med slitne bein fant jeg fort ut at taktikken måtte være å ligge på hjul. I godt over 30 km/t i snitt syklet vi over sennafjellet til Skaidi og hele veien til Olderfjord. At jeg med mine slitne bein skulle klare et så godt tempo i de vakre omgivelsene hadde jeg ikke trodd, men det var utrolig viktig med god drahjelp.

to menn som syklerEttersom vi møtte Petter i Skaidi syntes vi det var rart at han ikke hadde passert oss. Jeg ringte Petter og lurte på om han var i nærheten, og han svarte kontant «NEI». Da hadde han fra Skaidi fått telefon og kjørt feil vei, og plutselig var han en mil unna Hammerfest! Da spiste jeg og Vidar en fantastisk Finnbiff på Russenes kro i stedet for «Labrajø». Vidar skulle bli hentet av fruen, men hun var heldigvis litt sent ute av huset så Vidar fikk sykle 3 mil til med meg. Det var da motvinden kom, og vi slet oss fram i en motvind som hele tiden dyttet oss tilbake.. Det var da godt å få en god pause i bobilen da det gjensto «bare» 10 mil.

Alene dro jeg på hjul for å slåss mot motvinden, og det var helt forferdelig. Vinden knuste motivasjonen min sakte, men sikkert. Jeg trødde på det jeg maktet i 13-14 km/t hvor jeg vanligvis hadde hatt i overkant av 30 km/t. Etter en stund med hardt slit så jeg plutselig en mann i veien som viftet med en flaske Pepsi Max. Hvem var denne karen lurte jeg på? Makan til hyggelige folk her i nord 😊

I veien stod faren, moren, søsteren og venninnen til Nora som vi hadde møtt flere ganger på veien. Siden jeg var ganske sliten gjorde det meg ingenting å stoppe opp en god stund og prate. Etter en stund sa han at han nå hadde oppholdt meg lenge nok, så Nora fikk ytterligere et forsprang på meg. Makan til taktikk og sette familien til å oppholde meg 😊
Da jeg skjønte at Nora var der fremme kom konkurranseinstinktet, og jeg trødde på i motvinden for å ta henne igjen. Etter den lange tunellen stod hun og fylte på med energi, og vi stoppet hos gjengen. Nora hadde tenkt å stoppe i Honningsvåg, som er ca. 3 mil før Nordkapp. Jeg foreslo at vi syklet sammen i hennes tempo til Nordkapp så kunne vi komme samtidig til mål, og det var ikke særlig vanskelig å overtale henne i og med at hun fikk låne en Sølvtrans sykkeljakke med meg 😊

to menn med sykler og statue i bakgrunnen

De siste 5 milene gikk som en drøm for oss to slitne, selv om veien til Nordkapp er preget av mange lange motbakker! Den siste kilometeren hvor vi hele tiden så målet ble vi bare gladere og det var en helt fantastisk stemning. Nora begynte å sykle fra Lindesnes 5. Juni, og rett over en måned senere kom vi til Nordkapp sammen! Nora er en av de tøffeste jeg vet om! Med det været vi har hatt hele veien er det en enorm prestasjon av jenta som kjøpte sykkelen sin på loppemarked for 500 kroner før avreise, og fullpakket med bagasje på sykkelen. Teltet hun har hatt med seg har også antageligvis ikke tørket enda! Er utrolig stolt av å sykle siste distansen med henne og feire ankomst sammen! Hun har vist meg og alle på sin vei at topp moderne utstyr er oppskrytt, og at store opplevelser ikke trenger å koste masse penger!

Ved monumentet på Nordkapp stod hele familien hennes og bobilkongen og heiet på oss, og vi spratt champagnen foran hundrevis av turister med en fantastisk midnattssol i bakgrunnen! Etter en knallhard dag kunne vi knapt være mer heldig med været enn hva vi var, og ikke nok med det hadde faren til Nora ordnet helikoptertur for oss! Utsikten fra luften kan knapt beskrives og mitt første besøk på Nordkapp kommer aldri til å bli glemt! 😊
I bobilen hadde kongen disket opp med biff og fløtepoteter til oss. Da jeg trodde at kvelden ikke kunne bli bedre tikket det inn en melding fra selveste Helseministeren som var imponert over tiltaket vårt! 😊

solnedgang

Dagen derpå ble en ekte dagen derpå, i alle fall for bobilkongen som valgte å feire oppholdet på Nordkapp med sine naboer fra Kvamsøya som hadde tatt turen. Med tanke på snorkingen til Petter antar jeg at han hadde en solid promille, og dagen derpå bekreftet alkoholmåleren nettopp det. Vi fikk en reprise fra Narvik, og bobilkongen var ikke klar til å kjøre før ut på ettermiddagen. Jeg syklet derimot ca. klokken 12 fra Nordkapp og var kommet nesten til Lakselv før Petter tok meg igjen. Altså 17 mil senere… For å bli edru hadde Petter trimmet litt og gått de to milene ut på det nordligste punktet i Norge! Imponerende av bobilkongen 😊

Nå er vi godt plassert i Lakselv og vi er spenna klar for de siste 400 kilometrene til Kirkenes hvor mamma og mormor skal ta imot oss 😊