Kirkenes – Den varmeste velkomst

Finnmark bød virkelig på det fineste av det fine. I tropevarme og fønvind syklet jeg i høyt tempo mot målet. Formen er på topp og veiene var stort sett flotte over viddene.
De siste 15 milene ble fordelt på to etapper siden mamma og mormor skulle komme til Kirkenes. Det ble dermed to rolige dager på sykkelsetet.

Nest siste etappe ble jeg intervjuet av NRK Finnmark sin radiosending. En sending som fikk en uventet twist. På rødt lys før veiarbeid fikk jeg telefonen og ble intervjuet på direkten. Vi snakket løst og fast om prosjektet og om hvordan jeg hadde hatt det på turen. Etter det så sa karen fra radiosendingen at jeg også hadde møtt ei lokal jente fra Kirkenes på veien. Da sa jeg at jeg hadde møtt en knalltøff dame, 21 år i fra Kirkenes, som heter Nora. Overraskende nok hadde han fått tak i Nora og fått henne inn i samme sending. Vi fikk da pratet om hverandres prosjekt, og vi har en enorm gjensidig respekt for hverandre. Kult!
Da jeg syklet på grønt lys på de forferdelige veiene hvor det var veiarbeid var det flere biler i køen på andre siden som hadde hørt intervjuet som vinket til meg. En artig opplevelse 😊

Veien videre til Kirkenes var flott og vel fremme i Kirkenes stod mamma, mormor og bobilkongen sammen med lokal presse og ventet på meg. Det var da stort å sykle de siste meterne og få flere varme klemmer før lokalavisen vil ha noen få ord med meg. Det var et av de artigste intervjuene jeg har gjort fordi mormor på min side hadde mye bedre oversikt over turen min enn jeg hadde selv: «Du må ikke glemme å nevne» « Har ikkje du hørt om Klypa» «Må ikkje glemme å fortelle om». Journalisten ble pepret med informasjon og det så ut som han fikk med seg ca. 4 % av det vi sa 😊 Da vi var ferdig med intervjuet sa mormor til journalisten: « Du fyller vel ut hele avisen nå?» før han svarte på klassisk Finnmark; « Nei, det blir bare en liten artikkel».

fire personer ved en bobil

I neste øyeblikk kom mamma med to flasker champagne. De spratt vi utover hele parkeringsplassen slik at det i tropevarmen i Finnmark regnet champagne til pappa sin store frustrasjon. Flaskene hadde nemlig kostet rundt 700 kroner stykk, så bobilkongen med dårlig samvittighet støvsuget opp alt etterpå 😉

Responsen i etterkant var overveldende! Helt utrolig mange har vært støttende og det setter vi utrolig stor pris på 😊

Kvelden var forholdsvis rolig med gjengen hvor vi spiste en middag og fikk litt drikke til maten sammen med Nora i Kirkenes. Det er tross alt nesten to døgn med kjøring hjem til Ålesund. Når bobilkongen i tillegg på morgenkvisten fylte bensin på dieseldoningen er det på tide å komme hjem å slappe av 😊